
De fleste filmene jeg ser sjekker jeg på forhånd på IMDb, men ikke alltid. Slik som i helgen, da vi kjøpte noen DVD'er på en bensinstasjon før vi dro på hytta. En av filmene var The Messengers (2007).
Familien Solomon flytter fra byens mas i Chicago til en solsikkefarm i North Dakota. Idyllen blir ganske ganske snart ødelagt når tenåringsdatteren Jess begynner å oppleve skumle og overnaturlige ting i huset og på gården. Hva er historien bak gården og de som bodde der?
Etter å ha sett filmen sjekket jeg hvilken karakter filmen hadde fått på IMDb. Overraskende nok hadde den bare fått 5.2 av 10 poeng, uten at jeg helt forstår hvorfor. Greit nok, skuespillerene er ikke av de aller beste, ei er karakterene noe særlig velskrevet. Men historien er god, og effektene er utrolige. De fleste elementene jeg forventer å se i en god skrekkfilm er til stede, og selv om den som mange andre skrekkfilmer er relativt forutsigbar, skvetter man nok høyt uansett.
Som skrekkfilm er den interessant og skremmende nesten hele veien igjennom. Likevel, når man som mest spent venter på avslutningen, skuffer filmen enormt. Her virker det nesten som om man har brukt mye tid på å lage en god film, men glemte at slutten gjerne skal være like god.
Veldig synd, for med en annerledes slutt hadde The Messengers kommet høy opp på listen min over gode skrekkfilmer. Likevel er den verdt å se 95% av tiden, så bortkastet tid er den ikke. Med mindre du gjør som meg, og irriterer deg grønn over hvorfor noen lager gode filmer med elendige slutter.
Publisert: 29. Juni 2008 kl. 20:44
Arkivert under: Film & musikk.
Abonner på kommentarer
Synes nesten alltid effektene blir i overkant, særlig i slutten på skrekkfilmene.
Det er faktisk ikke effektene som gjør at filmen har en dårlig slutt, det er dessverre historien. Den avsluttes brått og uten en like smart forhistorie som jeg skulle ønske den hadde. Men du har rett i at det som regel tar av helt med effektene på skrekkfilmer.