
Debatten omkring fildeling blir bare større og større, og får heldigvis enda mer oppmerksomhet når personer som Peter Sunde fra The Pirate Bay viser seg frem på en debatt i svensk TV, samtidig som at artisten Timbuktu frivillig legger ut sin nye singel i piratbukta. Filmen Urospredere ønsker å sette fokus på en sunn debatt rundt fildeling, Karpe Diem bryr seg ikke så hardt om hvem som betaler så lenge de har penger til leverposteien sin (forståelig nok), mens advokat Espen Tøndel tordner mot politiet som ikke ser ut til å ville prioritere fildeling over mord, tyveri, konemishandling, vold og annen ubetydelig kriminalitet.
For mange har det vært klart rimelig lenge hva som må til for å flytte forbrukernes fokus vekk fra fildeling, og over på lovlig kjøp av film og musikk. Terskelen for piratkopiering er nemlig ikke så veldig stor.
Fildeling har uten tvil kommet for å bli, og musikk og film-bransjen bruker vanvittig mye unødvendig tid og penger på å stikke kjepper i hjulene på piratene, uten å sjenke en tanke til hvorfor halve Norge de siste årene har blitt "kriminelle", enda det er så åpenlyst. Det er bransjen selv som må ta et oppgjør med seg selv, og hvordan de distribuerer produktene sine. For å gjøre det enkelt:
Platebransjen dreper musikk, har en del mennesker hevdet. Det samme gjelder filmbransjen. Og jeg må få lov til å si meg enig. Bransjen må rett og slett slå seg til ro med at de har falt helt av lasset, og må lytte til massene for å tilpasse seg forbrukerne. Og det kan de gjøre, hvis de bare vil.
Publisert: 24. September 2008 kl. 18:52
Arkivert under: Nerdeprat, Politikk og samfunn.
Abonner på kommentarer
Helt enig. Plateselskapene snubler mer enn de går. Det er mulig å lage enda bedre løsninger enn fildelingsnettverkene har klart å få til. Der vet du jo aldri hva du får av kvalitet, tagger, filnavn og filtyper. iTunes har jo egentlig fått det til, bortsett fra at de godt kunne lagt ut alt DRM-fritt. De fleste jeg kjenner som bruker iTunes gidder ikke bruke fildelingsnettverk, fordi de finner det de trenger til en rimelig pris.
Filmbransjen er nå i ferd med å gjøre akkurat samme tabben som musikkbransjen gjorde. Det er forferdelig synd at de ikke har lært noen ting.
I USA begynner mye å bli veldig tilgjengelig, så kan du leve med DRM og litt rustne avtaler, kan du få så og si alt lovlig. Norge henger langt etter her også, dessverre.
Jeg hadde egentlig ikke trodd at bransjen i Norge skulle bli like ille som i USA, men vi er vel helt klart på vei. Jeg lurer på hva som får f.eks Tøndel & Co til å se ting så svart-hvitt.. Er de kun opptatt av pengene, eller kanskje statusen? Jeg må lure..