Nikotin - den store synderen

Adressa.no skriver i dag at ansatte i Kvinesdal kommune i Vest-Agder får bare lov til å røyke tre ganger daglig. I tillegg får ikke alle røyke samtidig, og minst halvparten av avdelingen må være igjen. I følge ordfører Odd Omland er formålet å begrense røykingen i arbeidstiden og sørge for at folk er til stede på jobb mest mulig av tiden.

Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men for min egen del er jeg ikke en person som kan sitte konstant på kontoret hele dagen kun med en lunsjpause. Alle trenger pauser iblant, av flere årsaker. Mange kjenner seg kanskje igjen når jeg sier at en pause gir meg litt tid til å samle tankene, f.eks om jeg står ovenfor et problem jeg ikke helt klarer å skjønne. Blir man for opphengt i et problem, kan man fort miste evnen til å tenke klart. Om man benytter pausen til å se ut vinduet, drikke kaffe, springe rundt bygget eller røyke spiller ingen rolle.

Jeg tror ikke noen kan påstå at røykere sluntrer mer unna enn andre i jobbsammenheng. Jeg leser kommentarer på nettet der folk er drittleie av at de som røyker tar seg 10 minutter både to og tre ganger om dagen. Slik jeg ser det ser ikke folk med slike meninger hvilken nytte det har for produktiviteten, humøret og trivsel at man ikke stresser seg ihjel. Mennesker som sluntrer unna finnes i alle kategorier, og røykere kan ikke uten videre slenges i den gruppen. Det at man sitter på kontoret hele dagen betyr nemlig ikke at man nødvendigvis jobber.

Jeg må jo lure på hvordan Kvinesdal kommune kan forby sine ansatte å røyke mer enn tre ganger daglig. Får man f.eks lov til å ta flere pauser dersom man ikke røyker? Og disse som skal passe på dette, kommer de virkelig til å stille seg opp foran et voksent menneske og si "beklager, du kan nok ikke gå ut å ta den fjerde røyken, så sett deg tilbake på stolen og fortsett med arbeidet ditt"? Jeg for min del hadde aldri klart å vise så lite respekt for et menneske.

Er jeg en useriøs person?

For en stund siden hørte jeg også på radioen at Levanger kommune vil forby bruk snus og skrå for sine ansatte. Helseproblemet var selvfølgelig en del av saken, men det ble også snakket om forsøpling og det faktum at det rett og slett tok seg dårlig ut. Kommunen hadde trossalt monopol på en del tjenester, og mener de fremstår som useriøse når de ansatte snuser.

For min del går ikke seriøsitet på nikotinvaner. Om en person snuser eller røyker sier meg ingen verdens ting om hvor flink han er, eller hvor god service han gir. At en del mennesker reagerer når enkelte putter halve snusdåsa opp i leppa skjønner jeg utmerket godt, men det gjelder en relativt liten del. Hva med de som aldri pusser tenna, eller bruker enormt mye parfyme?

Professor Per Fugelli er en av dem som ofte uttaler seg når det gjelder styring av folks helse. I radioprogrammet rundt forbudet i Levanger sa han blant annet at det å forby snus fordi det "ser stygt ut" var et stort problem samfunnsmessig. Da må vi også kunne sparke personer med kviser, store neser, utslett og andre som fremstiller oss som "useriøse".

Jeg har stor respekt for Per Fugelli's uttalelser, men slett ikke bare fordi jeg selv røyker og snuser. Han setter fokus på hvilke sosiale konsekvenser slike regler og forbud ofte gir, og hvordan man ikke kan regulere ned folks liv til minste grad. De samfunnsøkonomiske gevinstene blir jo stort sett aldri tatt med i betraktningen, uansett hvilken sak det gjelder.

Men ikke glem

Jeg må til slutt presisere at jeg er glad for at man ikke kan røyke inne i offentlige bygninger, og jeg respekterer de som har problemer med røyklukt. At man derfor må gjøre tiltak som å kun tillate røyking på enkelte steder der man gjerne setter opp benker og askebeger har jeg ingen problemer med. Men at man nærmest kriminaliserer røykere og snusere begynner jeg å bli ekstremt lei av.

Publisert: 10. Oktober 2008 kl. 20:31
Arkivert under: Frustrasjon, Aktuelt, Politikk og samfunn.
Abonner på kommentarer