BloggOm AudunRSSArkiv

Inkasso-ofre er et helseproblem

Tanken slo meg sist gang jeg satt å så på Luksusfellen. De som har sett programmet vet at det handler om helt vanlige mennesker som på grunn av overforbruk har dratt på seg store summer i inkassogjeld. De aller fleste som havner i en slik situasjon der de ikke lenger klarer å betale regningene sine, har vel stort sett ikke hatt økonomisk oversikt, eller pådratt seg for store kostnader i forbindelse med f.eks helse, vedlikehold på hus, spillegjeld eller andre ting.

Felles for alle som sliter med slike problemer er at de fleste har en såkalt "angstskuff", altså en skuffe eller lignende i en eller annen kommode der de legger regningene slik at de unngår å måtte se på dem. Og etter en lengre periode blir man bare mer og mer tynget, og angsten blir reell. Det høres kanskje teit ut at man kan være redd for å åpne brev, men det er nok vanskelig å forstå hvis man ikke har vært der selv.

Innkassosaker er forferdelige greier, både økonomisk, fysisk og psykisk. Det som en gang var en liten regning på f.eks en tusenlapp, blir etterhvert mangedoblet. Til slutt kan man risikere å miste alt man har, som f.eks bilen eller huset. Noen kommer seg aldri ut av dette, og ender opp med en gjeldsordning.

At slike saker går så langt er ingen tjent med. Men jeg har dessverre ingen problemer med å forestille meg at nesten alle av de som sitter så dypt i inkasso-problemer også strever veldig med psyken - og får dermed aldri ordnet opp i hverken økonomien eller hodet. Det blir til slutt vanvittig dyrt for personen, og dersom det går for langt er det ikke sikkert at inkassoselskapet får tilbake alle pengene sine, noe se selvsagt er interesserte i.

Etter min mening bør det lyse varsler når en person har flere inkasso-saker på seg. Det er gjerne sendt utallige brev fra inkassoselskaet selv, kanskje også namsmannen eller politiet. Helsevesenet i kommunen burde etter min mening også varsles. Jeg tror nemlig at de aller fleste har et sterkt ønske om å ordne opp i rotet, betale ned gjelda og starte på nytt. Det finnes sikkert unntak der som i alle andre saker, men det er nok en veldig liten prosent.

Ved at man f.eks sender ut en person fra kommunen til personer som har mye uoppgjort gjeld kan man kanskje redde dem fra å bli slukt av kaoset. Det kan f.eks være en psykolog, en økonom, eller kanskje begge deler? Ingen er tjent med at en person går til grunne på grunn av gjeld, og det psykiske presset kan sikkert gjøre enhver ufør.

Nå gjelder det selvsagt ikke alle, men jeg har stor tro at om man setter i verk de riktige tiltakene når man ser varselsignalene, kan man hjelpe mange. Og jeg håper at flere er enig med meg i at de aller fleste gjerne vil komme seg ut av krisa - bare de får litt drahjelp.

kalender.gif Publisert: 12. Januar 2009 kl. 10:55
arkiv.gif Arkivert under: Politikk og samfunn.
rss_small.gif Abonner på kommentarer

5 kommentarer

D12. Januar 2009 kl. 16:52

Gravatar

Jeg er veldig enig med det du skriver. Jeg er dog uenig med at alle skal kunne fraskrives alt ansvar for egne handlinger. Det er mulig å unngå slike problemer, men det er ikke alle som vil ta ansvar for det.

Jeg har for eksempel en bror som bevist velger å ikke betale regningene sine. Han føler det ikke vedgår han. ...

Audun Wangen12. Januar 2009 kl. 17:08

Gravatar

I de aller fleste tilfeller er det nok deres egen feil, og man må jo ta ansvar for sine handlinger.

Bankene har også mye av skylden, for man bør jo ikke gi lån til folk som allerede har gjeld til langt oppover ørene, og en haug med inkassokrav. Jeg kjenner ikke til om det finnes registre over alt slikt, men det burde det gjøre, for da kunne man faktisk ansvarliggjort bankene også.

Audun12. Januar 2009 kl. 17:49

Gravatar

D skrev:
Jeg er dog uenig med at alle skal kunne fraskrives alt ansvar for egne handlinger. Det er mulig å unngå slike problemer, men det er ikke alle som vil ta ansvar for det.
Jeg har aldri sagt at man skal kunne fraskrives ansvar for egne handlinger. Det er stor forskjell på at andre ordner opp, og at man får litt hjelp.

Jeg har for eksempel en bror som bevist velger å ikke betale regningene sine. Han føler det ikke vedgår han. ...
Ja, det finnes sikkert flere slike. Ikke særlig voksen oppførsel. Heldigvis er det nok ikke slik for de fleste.

Audun Wangen skrev:
I de aller fleste tilfeller er det nok deres egen feil, og man må jo ta ansvar for sine handlinger.
Igjen, alle må ta ansvar for egne handlinger, men det handler om å få litt hjelp. Ikke alle er i stand til å dra seg selv ut av uføret, uansett hvor skyldige de er.

Bankene har også mye av skylden, for man bør jo ikke gi lån til folk som allerede har gjeld til langt oppover ørene, og en haug med inkassokrav. Jeg kjenner ikke til om det finnes registre over alt slikt, men det burde det gjøre, for da kunne man faktisk ansvarliggjort bankene også.
Får man et inkassokrav som man ikke betaler blir man jo ikke lenger kredittverdig, men de fleste ender vel ofte opp med å ta opp nye lån for å betale på gamle, og dermed kan man vel fortsette ganske lenge. Slik sett skulle det definitivt vært mye strengere regler rundt lån, iallefall kredittkort. Man blir vel undersøkt grundigere hvis man søker om lån - kredittkort kan man sikkert bestille på nettet.

Espen Willersrud12. Januar 2009 kl. 19:53

Gravatar

Syns du har mange gode poeng her!

Selv om alle bør ta ansvar for egne handlinger kommer det til et sted der voksne tilsynelatende oppgående mennesker ikke klarer å åpne konvolutter med regninger i, og alt bare fortrenges. Dette kvalifiserer også etter min mening til hjelp, på lik linje med andre ting psykiske problemer. Litt hjelp til å se sin egen situasjon, og forstå hva som må gjøres kan nok hjelpe mange før problemene går over hodet på dem.

Jeg har i det siste halvåret levd på litt i underkant av det som må til for å klare seg, men når det har kommet store regninger jeg ikke har hatt penger til har sparepenger gått. Et sted går grensen mener jeg, man betaler for seg til man faktisk er helt blakk, og før den tid bør man selge og kutte alt som kan kuttes. Men jeg ser jo at andre tenker anderledes og skaffer seg et lån eller kredittkort uten å tenke på at det også faktisk skal betales. Folk er forskjellige...

Audun13. Januar 2009 kl. 09:10

Gravatar

Dette kvalifiserer også etter min mening til hjelp, på lik linje med andre ting psykiske problemer.
Jeg kunne ikke vært mer enig.

Men jeg ser jo at andre tenker anderledes og skaffer seg et lån eller kredittkort uten å tenke på at det også faktisk skal betales. Folk er forskjellige...
Det er klart at det er uansvarlig å ta opp et kredittkort for å betale et annet, men det skjer relativt ofte. Og tilbudene nærmest ramler ned i postkassa om 30.000 her, 50.000 der, eller hva med 200.000 i lån uten sikring? Det er en skummel verden der ute som man må passe seg for.

Ikke alle er så heldige at de har evnen til å se problemene på lang avstand, og prøve å unngå dem :)





Tillatte HTML-tagger: <strong>, <em>, <a>, <ul>, <li>, <pre>, <quote>

Felter merket med * må fylles ut. Din e-postadresse blir ikke offentliggjort.
Din IP-adresse blir logget, men vil ikke bli publisert, og blir kun lagret av sikkerhetshensyn.
Les gjerne informasjonen om retningslinjer og formatering av kommentarer.

Kopirett: CC BY:NC:SA | XHTML & CSS | RSS