Publisert 22. Januar 2011

Foto: Wolfiewolf
Jeg ser på meg selv om en relativt tøff fyr som kan takle det meste av vanskelige situasjoner på en god måte. Men det finnes èn ting som får meg til å skjelve i buksene, og det er tannlegen. Det er altså snakk om tannlegeskrekk, som på fagspråket kalles odontofobi, en irrasjonell og overdreven frykt for tannleger.
Tegn på odontofobi er i følge Wikipedia følgende:
Personlig lider jeg av alle, i en eller annen grad. Det spiller ingen rolle hvor mye folk forteller meg at det ikke gjør vondt, det går fort over osv., når jeg entrer tannlegekontoret får jeg rett og slett totalt panikk.
Det hele er jo litt merkelig. Jeg har trossalt vært igjennom tre operasjoner, og følt smerter som gjør tannlegebesøket til en tur i parken. Men av en eller annen grunn har jeg siden det første besøket hatt en slik frykt. Jeg har riktignok hatt vonde opplevelser både hos lege og tannlege som jeg nok aldri glemmer, men den største grunnen til frykten min tror jeg må være mangelen på kontroll.
Heldigvis finnes det hjelp å få
I følge NOFOBI (Norsk forening for odontofobi) lider 5-10% av den voksne befolkningen i Norge av angst for tannlegebesøk. Mange av dem har helt sikkert opplevd mye av det samme som meg. For meg tror jeg den største bekymringen er at tannlegen ikke skal ta meg seriøst, og det har jeg opplevd flere ganger.
Men la meg si det slik: hvis du lider av odontofobi, og har en tannlege som fnyser av angsten din, er det ingen grunn til å bli værende. På NOFOBI's nettsider kan du søke etter tannleger i ditt fylke som er tilknyttet NOFOBI, og innehar forståelse og kompetanse rundt odontofobi.
For ikke så lenge siden var jeg hos min faste tannlege på grunn av store smerter i to visdomstenner. De måtte ut, og jeg hadde også et par hull som måtte fikses. Da tannlegen dro frem utstyret sitt og brølte "da tar vi det bare med en gang vi", bestemte jeg meg for at hvis jeg først skulle få orden på tennene, kunne jeg likegodt oppsøke noen med forståelse. Via NOFOBI's nettsider fant jeg frem til en tannlege her i Trondheim som har lang erfaring med behandling av pasienter med tannlegeskrekk.
Jeg har aldri angret på at jeg byttet tannlege. Nå føler jeg at jeg blir forstått, og at jeg får akkurat den hjelpen jeg trenger. Tannlegeskrekken blir jeg kanskje aldri kvitt, men dette gjør faktisk situasjonen levbar. Så hvis du selv lider av odontofobi, men ikke tørr å oppsøke tannlegen skal du vite at det finnes hjelp. Tillat deg selv å ta problemet på alvor, så skal du se at det kan være mye enklere enn du hadde trodd.
Svar på denne kommentarenPalme
30. April 2009
Kjenner meg litt igjen i å være hos den tannlegen som bare tenker på å få jobben gjort og ikke nødvendigvis tenker så mye på hva pasienten faktisk føler opp i dette.
Heldigvis har jeg nå fått ny tannlege(rinne) som er veldig grei og enkel å ha med å gjøre. Det eneste jeg bekymrer meg for nå er en visdomstann som sikkert må ut, og den klekkelige regningen som dette kommer på.
Svar på denne kommentarenEspen Willersrud
30. April 2009
Vi er flere!
Takk for en nyttig adresse der, tror nok heller jeg reiser litt ekstra langt for å finne en tannlege som er medlem der! For at jeg burde vært til tannlegen for mange år siden er ingen hemmelighet. Men det gjør jo ikke vondt noe sted, så jeg har unngått det lengere en jeg burde.
Svar på denne kommentarenAudun
01. Mai 2009
Palme:
Det eneste jeg bekymrer meg for nå er en visdomstann som sikkert må ut, og den klekkelige regningen som dette kommer på.
Vel, da er det jo bra at noen syns du skal slippe å betale så mye for å holde tennene ved like :)
Espen Willersrud:
Vi er flere!
Det er vi definitivt. Det er rart med det, men hvem som helst der ute på gata kan ha slike problemer - det er ikke akkurat synlig.
Takk for en nyttig adresse der, tror nok heller jeg reiser litt ekstra langt for å finne en tannlege som er medlem der!
Det er det etter all sannsynlighet verdt. Ingenting er så ille som å ha mistillit til sin egen tannlege.
Tannlegen min merker faktisk journalene til de pasientene med odontofobi med "REDD", slik at det kommer opp på skjermen når en pasient kommer inn. Litt banalt kanskje, men det gir iallefall meg en følelse av trygghet.
Svar på denne kommentarenThomas B
11. Mai 2009
Selv ble jeg kurert for all tannlegeskrekk med eksponeringsterapi. I et halvt år i niende gikk jeg hver tirsdag til skoletannlegen for å
A) bore opp en midlertidig rotfylling
B) drenere puss
C) få sprøytet inn noe betennelsesdempende
D) fylle igjen med en midlertidig rotfylling
for å fjerne en betent cyste i tannbeinet over en av fortennene.
Det var enten dette regimet eller fortann på stift, og det siste ville jeg ikke. Hadde jeg visst at det ville ta et halvt år å bli kvitt betennelsen hadde jeg kanskje tenkt annerledes. Nå er tanna uansett på stift, fordi den brakk for noen år siden...
Etter dette har alle tannlegebesøk vært "a walk in the park", og jeg kan godt ligge og nynne mens tannlegen finner fram de mest grusomme torturapparater.
Svar på denne kommentarenAudun
12. Mai 2009
Jeg skulle til å si at du har vært heldig, men det ble litt feil. Jeg klarer ikke helt å forestille meg rotfylling og pussing, men jeg hører jo at det kan være jævlig vondt. Men jeg misunner deg som kan slappe av i stolen (jeg slapper forsåvidt av jeg også, men det er først etter en tablett sterkt beroligende) :)
Svar på denne kommentarenEspen Willersrud
10. September 2009
Siden jeg nå omsider har innsett at jeg må ta en tur til den berømte tannlegen tok jeg en telefon til mine lokale valg, rett og slett fordi jeg syns det ble for ille å reise to timer for å finne noen som var medlem av Norsk forening for Odontofobi. Svarene jeg fikk i telefonen hos mine lokale tannleger gjorde at jeg raskt valgte å oppsøke noen som var medlem, selv om det betyr to timer i bil, og det hver vei.
Svar på denne kommentarenAudun
10. September 2009
Auda, klarte de å svare så galt på telefonen altså? Jeg er ikke overrasket. Det er dessverre alt for liten kunnskap og forståelse rundt odontofobi hos norske tannleger, og i dette tilfellet tapte de faktisk penger på det.
Jeg reiser også heller to timer hver vei hvis jeg kan unngå å havne i stolen til en satanistisk tannlege som piner smådyr på fritiden (det kan ihvertfall føles slik).
Fordelen med å kunne gå til noen man stoler på er jo at man sannsynligvis slipper å dra dit så ofte, når man trossalt får den behandlingen man trenger når man trenger den. Selv har jeg vært til tannlegen 5-6 ganger siden jeg byttet tannlege.
Du svarer på en kommentar fra . angre