
31. Mars åpnet de nye bomstasjonene i Trondheim. Jeg skal ikke diskutere for/imot bomringen her, men når jeg gjelder betalingsordningene er jeg usikker på hva slags standpunkt man har hatt.
For det første, skal man betale for forurensingen sin, eller skal man slippe litt billigere unna om man kjører mye?
At de som kjører mest må betale mest høres rimelig ut hvis man tar utgangspunkt i miljøspørsmålet, men det medfører også at de som må kjøre mye pga manglende kollektivtilbud eller av andre grunner (f.eks kombinasjonen barn/jobb) har fått økte utgifter. Disse gruppene er også de som nok ofte har den trangeste økonomien.
Jeg tar en titt på Vegamot's nettsider for å finne ut hva tankegangen er:

Slik det ser ut har man hverken prioritert å ta betalt for de som kjører mye, eller å hjelpe de som kjører mye, hvis man ser bort ifra de med mye penger.
Jeg er en av dem som kjører mye, men som ikke har anledning til å betale inn sju høvdinger per gang. Men jeg sutrer ikke på mine egne vegne - det er bare det at jeg ikke fatter hvorfor man skal belønne dem med mye penger. Hvis man først skal se bort ifra prinsippet om at forurenserne må betale, skulle man ikke prioritert dem med minst inntekt?
Faktum er vel at det er dyrt å være fattig i Norge, uansett hva det gjelder.
Publisert: 14. Juli 2010 kl. 13:25
Arkivert under: Politikk og samfunn, Frustrasjon, Aktuelt.
Abonner på kommentarer