
Foto: piotrpazola
Jeg er medlem av EL & IT Forbundet, og får en rekke e-poster fra dem. Det meste går selvsagt på slike vanlige fagforeningssaker, men idag kom det en litt annen type e-post inn i innboksen, som jeg følte er på sin plass å dele med dere.
Til ettertanke...
En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.
Sønn: ”Pappa, kan jeg spørre deg om noe?”
Far: ”Selvfølgelig. Hva lurer du på?” svarte mannen.
Sønn: ”Pappa, hvor mye tjener du i timen?”
Far: ”Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt?” spurte mannen sint.
Sønn: ”Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?”
Far: ”Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.”
Sønn: ”Åhh”, sa sønnen og kikket ned i gulvet. ”Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?”
Faren ble rasende. ”Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!”
Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.
Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. ”Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?”
Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger… Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.
”Sover du, gutten min?” spurte han.
”Nei, pappa, jeg er våken,” svarte gutten.
”Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg,” sa mannen. ”Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne…”
Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: ”Tusen takk, pappa!” Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.
Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren.
”Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har?” murret faren.
”Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det!” svarte sønnen. ”Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?”
Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.
Dette er bare en kort påminnelse til alle dere som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært. Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.
Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.
Publisert: 26. Mai 2009 kl. 12:25
Arkivert under: Personlig.
Abonner på kommentarer
Veldig god den ja, Mange som sikker kjenner seg igjen i det tilfellet, og de som gjør det håper jeg virkelig tar seg rå til det :)
Dette var en flott historie, verd å dele :)
Hadde jeg lest denne for to år siden, hadde jeg nok bare fortsatt videre til neste blogg/post. Mye forandrer seg når man får barn selv skjønner jeg, her jeg sitter med en liten klump i halsen. :)
Utrolig fin historie. Denne deler jeg videre. En veldig reel "problemstilling"
Vi trenger slike påminnelser! Hørte også om en far som skiftet jobb da sønnen sa sine første ord - "pappa borte". Viktig å finne en balanse i livet, jobben tar altfor lett en altfor stor del av kaka.
Trenger ikke barn for å sette seg inn i denne historien. Flott historie, som er verdt å lese for alle.
Den historien er en gammel vandrer historie. Før gikk på engelsk, og senere ble den oversatt til norsk. Har vært på internett leeeeeenge.
Fikk jo klump i halsen og greier her!
Fredrik:
Trenger ikke barn for å sette seg inn i denne historien.
Nei, poenget er at man tar seg tid til alle man har rundt seg, både barn, voksne og eldre.
Kristian:
Den historien er en gammel vandrer historie. Før gikk på engelsk, og senere ble den oversatt til norsk. Har vært på internett leeeeeenge.
Det er godt mulig at denne har levd livet på nettet lenge, men jeg har aldri lest den før. Det spiller uansett ikke noen rolle, poenget er like viktig idag som for før, og blir nok aldri utdatert.
Ellers er det veldig flott å se at slikt vekker følelser hos folk :) Som skrevet kan det være greit å ta med seg. Man gjør jo ikke slikt mot sine egne med vilje, så det hjelper kanskje å ha det hengende over seg.
Utrolig bra! :-).
Dessverre er det mange som ikke tenker ofte nok på dette! Å finne denne balansen av tid man skal bruke på jobb/fritidsinteresser og familie/venner er nok viktigere i dag enn noensinne.
Denne historien illustrerer poenget på en glimrende måte og kan ikke leses ofte nok!
Tusen takk for at du la ut denne historien. En påminnelse alle og enhver trenger en gang i blandt.
Den satt dypt...
Hei :-)
Er det ok om jeg skriver historien i bloggen min ?
Håper det ..
Selvsagt, Villblomsten. Alt jeg legger ut er lagt ut under Creative Commons, nærmere bestemt BY-NC-SA. Så lenge du skriver hvor du har det fra, og deler det likt videre, så kan du kopiere hva som helst :)